En god venn av meg, tidligere advokat og krigsveteran, har skrevet denne sterke hilsen i anledning grunnlovsdagen.
Vi må ikke glemme alle de som synes denne dagen er ekstra tung å bære, nettopp fordi de kjenner på kroppen hva det innebærer å bli utsatt for krenkelser av Grunnloven.
Her følger hans sterke ord:
KJIPERE KAN DET IKKE BLI
Det er 17. mai. Klokken er 07. Sjøen er vindstille.
Vinduet i det kommunalt tildelte hullet står på gløtt.
Jeg våkner av trommene fra Skutevikens bataljon. Buekorpsguttene.
Jeg har ikke engang et norsk flagg. De er på lager. Sammen med de andre restene av mitt liv.
Kjøleskapet er fylt til randen. Av tomhet. Av ensomhet. Av en halvdrukket boks fra i går. Sammen med matkassen levert fra veteranstøtten.
I min bakfulle tilværelse tenker jeg at dette er ganske kjipt.
Etter embetseksamen i 1985 gjenstod et studielån på 85 tusen. Det er for lengst nedbetalt. Men for sent. Jeg tvangskreves nå for renter på 350 tusen. Fra Statens Innkrevingsentral.
I 1992 solgte jeg min formidable villa. Med tap. Som Høyesterett ikke ville akseptere som skattemessig fradragsberettiget. I strid med Lagmannsrettens dom.
Skatteetaten har eksekutert tvangstrekk på 900 tusen. I min uføre – og alderspensjon gjennom 15 år. Til tross for at Skattekontoret har innstilt på ettergivelse og Skattedirektoratet erkjenner at hovedvilkårene for ettergivelse er oppfylt.
NAVI – et statlig finansiert inkassobyrå – på grensen til Russland har – som særnamsmann – tatt beslag i mine bankkonti. Basert i et rettslig omtvistet krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt arbeidsavklaringspenger fra 2009.
Etter nevnte mastodonters ubønnhørlige tvangstrekk sitter jeg tilbake med en netto alderspensjon : NOK 14.800,- pr mnd.
Og selvsagt er tilgodehavende – for meget betalt skatt – motregnet.
Etter personlig konkurs sa en venn av meg : « Ingen kan lugge en skallet mann «. Det trodde jeg også. Men det er ikke sant.
Sannheten er at jo mer jeg « fighter « desto dypere blir skyttergravene.
Som konstatert skadet krigsveteran fra Balkan har « krigen « mot Statens Pensjonskasse ( SPK ) vart i 11 år. Et vel dokumentert krav. Som avvises. Til tross for innvilget yrkesskadeerstatning fra NAV. På samme medisinske grunnlag.
Til tross for at Forsvarsdepartementet ( FD ) – SPK og Klagenemda – representert av Regjeringsadvokaten – har gått på 2 solide tap i Ting- og Lagmannsrett.
Lagmannsrettens dom er for lengst rettskraftig. Vedtakene er ugyldige.
Så har jeg også noe som heter familie. Barn. Barnebarn. Og venner.
De er like bekymret for min helse som legen og psykologen er. Som jeg er.
Når jeg høflig må takke nei.
Til skuddsalver fra Skansen. Til invitasjoner fra ordføreren. Til champagne og cannapèer i Håkonshallen.
Jeg går ikke i prosesjonen i år. Det er forbannet kjipt.
Gratulerer med dagen.
BG 17 05 22