Hei, jeg heter sol er 17 år og bor på en barnevernsinstitusjon. Som dere ser på bildene under er det faren min og meg. Hvordan kan noen ødelegge et så sterkt bånd? Det er noen og det er det jævla barnevernet. I mai 2021 ble omsorgen tatt over. Da jeg fikk beskjeden av advokaten min, ble jeg så knekt. Etter det var det mange sykehus besøk grunnet at jeg rett og slett ikke så noe mer mening med livet da pappa var min mening med livet. Første gang jeg ble flyttet vekk fra faren min var i 2017. jeg ble flyttet på et fosterhjem og ble kastet hit og dit mellom det fosterhjemmet og et annent fosterhjem til 2019. I 2019 var jeg på psykiatrisk i en helg uten telefon også kom barnevernet uanmeldt og tok meg med 3 timer unna hjemmeplassen min til et beredskapshjem og som 13 åring har man ikke så mye stemmerett… jeg bodde i det beredskapshjemmet i 4 uker til jeg ble flyttet på en akutt instutisjon i Gjøvik. Det var er helvette i seg selv pga en ansatt som brukte mye vold og alle nærme var 3 timer unna meg. Jeg hadde ingen. Absolutt ingen. Slutten av 2019 fikk jeg flytte til pappa, men var der bare noen mnd før jeg ble flyttet på en akutt institusjon i januar 2020. Jeg bodde der i 1 mnd før jeg ble flyttet på en annen institusjon i nes kommune. Jeg har bodd her nå på den samme institusjonen i 2 år. Det eneste jeg og pappa ville ha fra barnevernet var hjelp ikke at de skulle flytte meg og ta omsorgen fra faren min. For å være helt ærlig med dere har jeg bare blitt verre og verre. Det er dessverre ingen happy ending enda, men jeg skal love dere at barnevernet skal bli grusa. Karma fins. Jeg forteller min historie for å vise at dere er ikke de eneste. Vi er mangeeee som har blitt sviktet av systemet.