(Klipp fra Sosial Media)
Skjebnen ville ha det til at jusprofessor Ståle Eskeland gikk av med døden i samme år som Fredrik Fasting Torgersen. Det var i 2015 at de begge gikk bort og det begynner å bli noen år siden.
Hadde Eskeland og Torgersen levd den dag i dag, ville de nikket anerkjennende og sagt om alle justismordene som kommer til overflaten:
«Hva var det vi sa!».
Eskeland dedikerte tusenvis av timer med å bistå Torgersen for å få gjenopprettet justismordet som var begått mot ham.
Og i likhet med alle andre som kjemper mot justismordene som systemet skaper:
Eskeland ble motarbeidet etter alle kunstens regler.
Jeg hadde med meg Eskeland på Stortinget våren 2014, i forbindelse med daværende stortingsrepresentant Ulf Isak Leirstein ide om å etablere en nasjonal rettssikkerhetsgruppe.
Eskeland holdt et flammende innlegg av nødvendigheten av en slik gruppe, basert på alle de maktovergrep han hadde bevitnet som jusprofessor.
Da gruppen skulle konstitueres, ble han selvsagt spurt om å ha en sentral rolle.
Men, han orket ikke tanken på å bli ytterligere motarbeidet av systemet.
Den årelange kampen for å få gjenåpnet Torgersen-saken, hadde åpenbart satt sine spor.
Og Eskeland hadde rett.
Ikke før Rettsssikkerhetsgruppen hadde fått satt seg, så begynte alle de som aktivt motarbeider menneskerettene i Norge, med sitt propaganda- og hylemaskineri.
I dag skriver vi snart 2023 , og desto viktigere er det at vi som er igjen,fortsetter å mobilisere.
Dette er ni punkter som Eskeland adresserte til Stortinget før hans bortgang :
1. Dommere – fagdommere og legdommere – har ingen opplæring i bevisvurdering.
2. Fellende dommer som i hovedsak er basert på at fornærmede snakker sant, er i virkeligheten basert på ren gjetting.
3. Vi tror at aktørene i straffesaker ikke jukser. Det gjør de nok heller ikke så ofte, men det forekommer.
4. Adgangen til anke og gjenåpning skaper et inntrykk av at feil blir rettet opp. Det er bare delvis sant.
5. Gjenopptakelseskommisjonen viser liten evne til å lære av feil domstolene – og den selv – gjør.
6. Å rette opp feil er svært ressurskrevende for dem som rammes.
7. Det finnes ingen rask og enkel vei for å bedre rettssikkerheten i strafferettspleien. Det må satses bredt og langsiktig.
8. Sakkyndighetsarbeidet må kvalitetssikret mye bedre enn i dag.
9. Vi trenger et Innocence Project i Norge. Justisdepartementet har avslått (to ganger) søknader om støtte til å få opprettet et slikt prosjekt.
Ser man på punktene som Eskeland adresserte for snart 10 år siden, så skjønner man hvorfor Norge er justismordenes mekka.