Fra Facebook:
At den norske regjering ikke har særlig interesse av å reparere menneskerettskrenkelser i saker der staten dømmes, viser alle dommene som Norge får mot seg i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Men også dommer fra Høyesterett, bryr ikke regjeringen seg særlig med om det ikke passe dem,noe Fosen-saken et godt eksempel på.
Er ikke mye igjen av maktfordelingsprinisippet, når regjeringen bare kan sette strek over en dom i i storkammeret i Strasbourg eller i Høyesteretts storkammer.
I kjennelse av 9 juni 2020, HR-2020-1201-Aå, (sak nr. 20-007980SIV-HRET) sier Høyesterett i premiss 28:
«..Artikkel 46 innebærer at medlemsstaten etter at krenkelse er konstatert, ikke bare plikter å avslutte en vedvarende krenkelse, men også å reparere følgene av krenkelsen så langt som mulig slik at den krenkede part så vidt mulig stilles i samme posisjon som vedkommende ville vært dersom krenkelsen ikke hadde skjedd, jf. EMDs storkammerdom 29. mai 2019 Ilgar Mammadov mot Aserbajdsjan avsnitt 150.»
I Ilagar Mammadov premiss 150, som Høyesterett altså viser til, heter det:
«As regards the requirements of Article 46, it should first be noted that a respondent State found to have breached the Convention or its Protocols is under an obligation to abide by the Court’s decisions in any case to which it is a party. In other words, a total or partial failure to execute a judgment of the Court can engage the State Party’s international responsibility. The State Party in question will be under an obligation not only to pay those concerned the sums awarded by way of just satisfaction, but also to take individual and/or, if appropriate, general measures in its domestic legal order to put an end to the violation found by the Court and to redress the effects, the aim being to put the applicant, as far as possible, in the position he would have been in had the requirements of the Convention not been disregarded (see Verein gegen Tierfabriken Schweiz (VgT), cited above, § 85 with further references). In
exercising their choice of individual measures, the State party must bear in mind their primary aim of achieving restitutio in integrum (see Kudeshkina v. Russia (No.2) (dec.), no. 28727/11, § 74, 17 February 2015; Brumrescu, cited above, § 20, and Papamichalopoulos and Others v. Greece (Article 50), 31 October 1995, § 34, Series A no. 330&8209;B).»
Følgelig:
Norge plikter å avslutte de vedvarende krenkelsene, og de krenkede skal, så langt som mulig, stilles i samme posisjon som om krenkelsene ikke hadde skjedd.
Det er ikke vanskelig å forstå,selv for Jonas Gahr Støre og hans regjering. Men ,i stedet reiser Støre heller til Kina for å belære 1.5. milliarder kineserne om menneskerettene.